Claws Talks

2012-02-10T14:48:00.004+01:00

Fria Seminariet i Litterär Kritik (FSL) arrangerar en kritikfestival.

2012-02-04T10:05:00.002+01:00

Anmeldelse af Stig Sæterbakken: Essays i utvalg --------------- her.

2012-02-03T08:04:00.004+01:00

Når Stig Sæterbakken nå har gått ut av tiden, må alle norske forfattere og kritikere skjerpe seg, om det kollektive nivåfallet ikke skal bli for påtagelig. Det må gå en liten Sæterbakken-ild i hver og én av oss ---------- Sæterbakken mindes her + her + her + her.

2012-01-28T17:00:00.004+01:00

Stefan Aust: Baader-Meinhof. Historien om Røde Armé Fraksjon her.

2012-01-25T13:32:00.015+01:00

Stig Sæterbakken (1966 - 2012). Et ubegribeligt tab.

Her ------ her ------ her ------ her ------ her ------ her ------ her.

2012-01-24T12:47:00.006+01:00

Hvad betyder disse indledninger? De melder sig og vil være med, specielt ved stor læsebegejstring. Det korte svar er at teksten, hvis den er god, skriver mig. Fx her og i Vinduet #4/11 om Simon Reynolds og Joy Press: The Sex Revolts. Marc Bolan roterer i sin grav.

2012-01-22T14:31:00.002+01:00

Under en teach-in hadde han hørt Wolfgang Huber si: "Det finnes to muligheter: enten får man nyrestein, eller man kaster stein på kapitalismens sentre. Pass dere for nyresteiner!""

2012-01-21T13:38:00.005+01:00

Over skrivebordet henger Che Guevara
Under skrivebordet McNamara.
Dere rejser med trikken,
Sjefen kører Porsche.
Gør slut på konkret-stanken nå
Dann et APO-kollektiv.

I 1968 forlader Ulrike Meinhof det venstreradikale tidsskrift konkret. Hendes sidste tekst er et opgør med sig selv som spaltist og med redaktøren Klaus Rainer Röhl som også er far til hendes tvillinger. Röhl trykker hendes tekst, på forsiden skriver han: "Ulrike Marie Meinhof: Kan konkret ennå reddes?" Meinhof opfordrer til besættelse af redaktionslokalerne, og ovenstående tekst deles ud. Fra Stefan Austs bog om Baader-Meinhof fra 1985, nu også på norsk.

2012-01-20T12:05:00.004+01:00

Oi, Audiatur Waste Land præsenterer Olga Ravn og Aina Villanger ++

2012-01-20T12:00:00.004+01:00

Ny 1243-siders Johan Jönson ude idag --------------- her + her + her.

2012-01-13T09:58:00.008+01:00

Anmeldelse af Johannes Anyuru: En civilisation utan båtar her. Geir Angell Øygarden kommer med en præcision i kommentarfeltet.

2012-01-08T13:32:00.006+01:00

Dror slutade med taktiksnacket och talade en stund om Judith Butlers föredrag i Stockholm för någon vecka sedan. Han talade om etiken, om att stå upp för den Andres mänsklighet, och att denne Andre måste vara den verkligt Andre, den monstruöse, obegriplige Andre. Denne Andre måste solidariteten också innefatta, annars är den nästan ingenting.

Johannes Anyuru taler med Dror Feiler i Athen før Ship to Gazas anden rejse. En civilisation utan båtar er baseret på Anyurus blog. Findes Butlers tale på net, anyone? Jeg solgte min billet.

2012-01-07T12:53:00.000+01:00

God basis for diskussion af konceptuel poesi hos Nexø og Grønlie.

2012-01-06T15:45:00.005+01:00

Sagde vel noget relativt fornuftigt om kjærlighet og humor i 2011.

2012-01-03T12:07:00.005+01:00

Tipper bloggen ind i 2012. Her gør Vertigomannen status à la blues.

2011-12-26T12:28:00.004+01:00

Det er jammen raust å gi forfatteren skylden for en framstilling av henne som man selv har skapt. Det skaper liv og røre når avisene river ned de bildene de selv har bygget opp. Men særlig infamt er den måten Information åpenbart både forakter de forfatterne som kan og vil være med i mediespillet, og de forfatterne som sier fra.

Tue Andersen Nexø i en strålende Kk-kommentar til Promenaden, Niels Frank og hvad som videre fulgte. ***Reading link is optional***

2011-12-25T17:13:00.009+01:00

JANUAR. Julian og jeg ser Carsten Höller på Hamburger Bahnhof. FEBRUAR. I en lejlighed i Charlottenburg får jeg en mail hvor der står at Kritikerlaget mener at jeg er årets papnæse, de beder mig holde kæft om dette i tre uger. MARTS. En espressokande eksploderer i mit køkken, Audun og jeg ser overraskede på hinandens brunplettede ansigter. I Visby lytter jeg til "The Rain Song" af Led Zeppelin unaturligt mange gange. Peter går med den enorme blomsterbuket i sneen i Oslo. I Bergen er jeg en skrækslagen tilskuer til Klara Sofies guldfisks død.

APRIL. Silje Nes spiller en koncert i hjørnet af en berlinsk lejlighed. MAJ. Erle og jeg marcherer målbevidst mod Neukölln den første. En sidste panikslagen korrektur på manus læses i Oslo. JUNI. Bogen materialiserer sig, og jeg mødes med min folkeskoleklasse, en flok børn med rynkede masker; ingen kan forstå hvorfor jeg har udgivet en bog på norsk. Jenny står badet i rødt shoegazerlys på Last Train.

JULI. Verden går til helvede midt i en yogatime, vi lever i skyggen endnu. AUGUST. Lou Barlow forklarer mig på Twitter hvad sangen "Skull" handler om (speedball med Evan Dando) og anbefaler bandet Reading Rainbow, som nu hedder Bleeding Rainbow. SEPTEMBER. Audun og jeg rocker ud til Turbostaat på Astra.

OKTOBER. På Brooklyn Museum ser jeg Judy Chicagos "The Dinner Party" og en samtale med en norsk komiker udfolder sig på net. Stephen Duncombe signerer en bog: "Make a riot of your own!" Årets bedste dag er den 16. oktober, som bl.a. består af Žižek, OWS, Throwing Muses og hysteriske opringninger fra norske journalister ved Ground Zero. Vrede norske mænd fortæller mig i et klandreværdigt sprog at de fandeme ikke er vrede. NYC Ghosts and Flowers går i ekstatisk enhed med hylet fra subwaytoget på vej over Williamsburg Bridge. NOVEMBER. AirBerlin sparker mig af flyet med Bob Dylan: How does it feel/ to be on your own/ like a complete unknown/ no direction home, og jeg er syg en måned. This is on my mind i Klassekampen. DECEMBER. I Århus skriver jeg mit oplæg på scenen, mens Mikkel Bolt taler ved siden af mig, senere jammer mit kamera fem meter fra Thurston Moore i Berlin. Antal timer foran skærmen xxxx, antal publicerede tekster ca. 30, antal sceniske seancer ca. 15.

2011-12-25T13:30:00.008+01:00

Det er håbløst at være optaget af riot grrrl når man ikke er pladesamler. I marts 2011 skrev jeg en riot grrrl A-Z til Fett, et sjovt job som jeg i mit stille sind dedikerede til min ikke-eksisterende 11-årige lillesøster. I teksten skriver jeg bl.a. at jeg ikke har hørt Heavens to Betsy og Nation of Ulysses ... men det har jeg nu, for riot grrrl-boblen er ved at sprække på Spotify, hvor man nu kan finde Bikini Kill, Bratmobile, Team Dresch, Heavens to Betsy, Slant 6, The Frumpies og meget mere. I Fett skriver jeg desuden at Tobi Vails fanzine Jigsaw kan findes på net, det kan det også, i form af en vidreførelse af Jigsaw i blogform, men altså ikke de første papirnumre ... nogle af disse fik jeg imidlertid at se i New York i oktober, på Fales Library. I 2011 skrev jeg iøvrigt også denne sag og en sag til Vinduet #4 om Reynolds/Press: The Sex Revolts (1995).

2011-12-21T14:54:00.009+01:00

Han strakte hånden mot bordet, og unnskyldte seg med én gang etterpå. "Den er veldig god, jeg liker å spise spekepølse, det er ikke det ... men å fotografere den, nei. Det er organisk, og da blir det så mange uregelmessigheter, alle de der små fettrendene som er så forskjellige fra pølseskive til pølseskive. Man blir liksom ... motløs."

Jed hos Houellebecq. Kartet og terrenget oversat af Thomas Lundbo.

2011-12-17T02:07:00.003+01:00

Anmeldelse af Caroline Kaspara Palonen: Xeroxdager her.

2011-12-13T11:21:00.013+01:00

Kate Bush: 50 Words for Snow
PJ Harvey: Let England Shake
Grouper: Alien Observer
Wild Flag: Wild Flag
Biosphere: N-Plants
J Mascis: Several Shades of Why
Evangelista: In Animal Tongue
Stephen Malkmus & the Jicks: Mirror Traffic
Thurston Moore: Demolished Thoughts
Jenny Hval: Viscera
Iceage: New Brigade

Tilfældigt rangeret top 11 for 2011, taget i betragtning at "ny" musik ikke er ny længere, og arkiverne er mere interessante, as we know. På live-scenen Thurston Moore og Carla Bozulich @ Volksbühne, Throwing Muses @ Bowery Ballroom, Sebadoh @ Festsaal Kreuzberg, Rival Schools @ The Bell House og Youth of Today @ Santos

2011-12-12T13:53:00.005+01:00

Jeg tror egentlig det var Xerox som drepte den fuglen som lå utenfor inngangspartiet vårt her om dagen. Men nå maler hun og vi er rolige. Vi banner ikke. Vi dreper ikke. Vi er ikke sånne. Vi bare henger på en benk, vi maler og vi smiler.

Relativt random citat fra Caroline Kaspara Palonen: Xeroxdager

2011-12-04T10:35:00.009+01:00

Simple Minds; 80s symbolistic video art overdrive 1 + 2 + 3 + 4.

2011-12-03T01:20:00.005+01:00

Om Trygve Mathiesen: Norsk postpunk 1980-1985 ------------ her.

2011-12-03T01:17:00.005+01:00

“The future has no future” is the wisdom of an age that, for all its appearance of perfect normalcy, has reached the level of consciousness of the first punks ------------ Mere her.

2011-12-01T11:23:00.002+01:00

Take a walk, take a walk with me ------------ Promenaden er åben.

2011-11-28T19:38:00.001+01:00

Ironically, the exhortation 'riot, girls!' is one of the challenges Iggy threw at a crazed audience during the gig documented on the Stooges' live album Metallic K.O. A comparison between Bikini Kill and the Stooges reveals some of the differences between male and female rebellion. Iggy turned self-mutilation and reciprocal abuse between audience and singer into grisly theatre; Bikini Kill sing about unsolicited, real-life abuse over which they have no control. Iggy, following Jim Morrison, envisioned incest as the ultimate symbol of transgression/transcendence in his Oedipal fantasy 'Sister Midnight'; for the Riot Grrrls, incest isn't a metaphor but an omnipresent threat. It haunts their imagination as a symbol of patriarchal domination.

Fra Simon Reynolds og Joy Press-bogen The Sex Revolts. Gender, Rebellion and Rock 'n' Roll (1995)

2011-11-28T00:34:00.010+01:00

I oktober sidste år forsøgte jeg mig med lidt hjemmestrikket poesi
i en anmeldelse af Geir Gulliksens roman Forenkling: «Mørket er midt blant oss, mørket sitter til bords i kveld, midt i normaliteten rekker mørket sin tomme tallerken fram». Der findes et ekko fra Astrid Lindgrens Mio min Mio her, Ridder Katos soldater siger noget lignende da de søger efter Mio i skoven. Ekkoeffekten fortsætter
i Snorre Valens VG-kronik med titlen "Hatet er iblant oss" fra 25/11.

2011-11-26T10:29:00.004+01:00

Martin Engbergs indledning til Ord & Bilds nye # om kritik findes her.

2011-11-24T16:52:00.006+01:00

Danske og svenske venner har haft svært ved at forstå hvad det her "Harald Eia" og "Hjernevask" er for noget, her + her er et par links som viser forskellige perspektiver frem. Jeg kan iøvrigt også anbefale denne bog som Kvalshaug er for genert til at nævne ved navn.

2011-11-24T10:55:00.006+01:00

Houellebecq-debat i Oslo 1/12 ---------- ydmyge bidrag her + her.

2011-11-23T12:48:00.005+01:00

Kritikk og dialog krever meningers mot. Kritikerlaget i KK 29/10.

2011-11-22T03:44:00.004+01:00

8. januar startede et begivenhedsrigt år med Karen Carpenter.

2011-11-21T21:28:00.001+01:00

Det skulle ta lang tid før vi kom oss til økolandsbyen med Håvard-vraket. Som å levere en bil til opphogging, vi visste det. Håvard var det eneste mennesket. Leon etterlignet for mye det menneskelige, og ble et ekstrem-menneskelig menneske.

Tripper fuldstændigt ud af min hue over Cathrine Knudsens nye roman Jeg kunne vært et menneske. 2008-udgivelsen var også strålende. Janike Kampevold Larsen var enig med mig, som man kan se. Vagant publicerede iøvrigt en tekst af Knudsen i 2009.

2011-11-20T20:49:00.006+01:00

30 meget gode plader ... meget hurtig liste ...

Big Star: Third/Sister Lovers
Bikini Kill: CD Version of the Two First Records
Bis: The New Transistor Heroes
Cocteau Twins: Garlands
Deutsch Amerikanische Freundschaft: Alles ist gut
Echo & the Bunnymen: Heaven Up Here
Free Kitten: Sentimental Education
Galaxie 500: This Is Our Music
Guided by Voices: Alien Lanes
Heavens to Betsy: Calculated
Huggy Bear: Taking the Rough with the Smooch
James Chance & the Contortions: Buy
Jesus and Mary Chain: Psychocandy
J Mascis: Several Shades of Why
Lou Reed & John Cale: Songs for Drella
My Bloody Valentine: Loveless
Scott Walker: The Drift
Sebadoh: Bakesale
Simple Minds: Sons and Fascination
Slint: Spiderland
Suicide: The Second Album
Talk Talk: The Party's Over
Talking Heads: Remain in Light
Team Dresch: Personal Best
The Associates: Singles
The Delgados: Peloton
The Pop Group: Y
Thurston Moore: Psychic Hearts
Throwing Muses: Throwing Muses
Wild Flag: Wild Flag

2011-11-15T19:48:00.008+01:00

De norske tabloidmedier kæmper i øjeblikket en gæv kamp for at få ABB til at se ud som et monster, denne mand som ganske rigtigt har begået uhørt monstrøse handlinger. Desværre er ABB ikke af anden etnisk oprindelse, og han er umiddelbart heller ikke fra en anden planet, men er han ikke lidt ... feminin?

Dagbladet sætter 14/11 trumf på med en forside hvor ABBs ansigt dækkes af ordene Ynkelig + Feminin + Iskald; alle tre ord må forstås som negative betegnelser. Man kan spørge sig om det er en god idé at forsøge sig med et misogynt sprogbrug om en massemorder som bl.a. har dræbt i misogyniens tegn. Hvornår skal vi slutte denne cirkulation af had mod kvinder og alt kvindeligt?

2011-11-14T20:07:00.001+01:00

En superkort omtale af litteraturtidsskriftet n+1s OWS-inspirerede gazette #1. #2 findes nu her. Sagen fulgtes af dette billede.

2011-11-12T09:02:00.006+01:00

Anmeldelse af Gøhril Gabrielsen: Skadedyr her. 3000 tegn er tæt på smertegrænsen i forhold til hvor kort en anmeldelse kan være, men jeg kan måske nævne at de to bøger jeg tænkte på i forhold til værkformen er Claus Beck-Nielsens debut fra 1997 Vejlederne. To fortællinger og endnu mere off Kanalbyggarnas barn (også 1997) af Lars Jakobson som er et regulært cut-up-værk hvor forskellige historier klippes sammen på en brutal, men alligevel suggererende måde. Se iøvrigt Lasse Midttuns fine læsning af Gabrielsen i Morgenbladet 11/11/11, på nær én ting: Spoiler alert, big time.

2011-10-29T17:31:00.004+02:00

One two titty / I know every nook and cranny in New York City

2011-10-29T11:47:00.007+02:00

Audiatur - festival for ny poesi finder sted i Bergen 12. til 15. april 2012 under banneret "Audiatur Waste Land" ... meld dig på Facebook-gruppen eller hold øje med opdateringer her. 2007 + 2009.

2011-10-27T15:37:00.005+02:00

När Kristian Lundberg vågar benämna statistiken över våld mot kvinnor, och kritisera männens tystnad, möts han av en våg av hat. Mere -------------------------------------------------- her.

2011-10-21T02:53:00.018+02:00

As you all know, love is all you need. Her ligger Kolnar-anmeldelsen og her ligger samtalen mellem Harald Eia og jeg, minus de mange hadmeldinger som siden strømmede ind. Distortion og støtte her.

2011-10-13T16:19:00.006+02:00

Anmeldelse af Geir Angell Øygarden: Bagdad Indigo --------- her.

2011-10-10T16:08:00.016+02:00

Massiv hate plus støtte i kommentarfeltet --------------- her.

2011-10-10T01:40:00.004+02:00

Blah blah/ On the Hudson River Line/ I'm in a New York state of mind

2011-10-07T10:13:00.007+02:00

Mennesker fra hele verden bestiller pizza til demonstrantene i New York. Ifølge Democracy Now! kommer mange av bestillingerne fra egyptere som vet at okkupasjonene lettere lar seg gjennomføre på velfylte mager -------------------- See you in a few hours, NYC.

2011-10-04T07:13:00.001+02:00

Hvis vi ler af et studie som Kolnars, bør vi ikke le fordi det gør ondt, fordi vi føler disse voksesmerter på kroppen, snarere end gennem næsen, som et snøft, fordi vi endnu en gang spidses af med fjer- pyntede, dansende heste som cirkler rundt og rundt i manegen?

2011-09-27T10:50:00.007+02:00

Ellers følger radioen mig igennem urolige teenage-nætter, jeg er altid parat til at trykke på record hvis noget lyder interessant. En
nat summer en skrækindjagende sang med det amerikanske band Throwing Muses ind på et kassettebånd. Kristin Hershs stemme flænser mine allerede tyndslidte nerver, men der er ikke noget at gøre, denne sag må vi til bunds i, og afsted går det med bussen til Husum hvor den nærmeste gode pladebutik ligger. Jeg er i lang tid ambivalent til den grimme, grå-grønne plade dekoreret med et kaos af bogstaver i forskellige fonter. Hersh synger: "While I’m writing this, you crash through the wall" – det som braser gennem væggene
er sangene.

"A hell of a creation myth" som Pitchfork bemærker ---------------- Citat fra Vagant-spalte #2/2011.

2011-09-18T18:44:00.012+02:00

I hvilken grad er det konstruktionen "Gaute Heivoll" fra romanen Før jeg brenner ned som vinder litterære priser? Og hvilken rolle tildeles diverse ofre for pyromanbrænde (som Heivoll skriver om) og psykisk syge? På mig virker de ofte som effekter i forfatterens megalomane selvfremstilling. Spotlyset falder i sidste ende på forfatteren: Ilden bliver i Heivolls roman en fabelagtig og nærmest religiøs metafor for skriften som ildspåsættelse, mens Grimsrud putter de syge ("the real") i håret som roser og poserer for fotograferne.

I forlængelse af K. Haugens kommentar i lørdags-KK til modtagelsen af seneste Heivoll-roman: Kritisk replik fra undertegnede som stod på tryk i Vagant #1/2011. Her er mere conflicted Heivoll fra 2008.

2011-09-09T12:23:00.001+02:00

Om Simon Reynolds' Retromania -------------------- her.

2011-09-09T12:09:00.009+02:00

På foredraget opplevde jeg ikke en kritiker som presenterte en endelig løsning. Snarere en kritiker som gjennomfører en agenda ved å kombinere tendenser og som tør eksponere egen usikkerhet.

Herr Gustav Svihus Borgersen har skrevet et vældig engageret svar på mit foredrag ved NTNU den 1/9. Imponerende at der findes nogen derude som lytter til det som jeg selv delvist oplever som et offentligt angstanfald. Et par småting rammer imidlertid skævt, bl.a. sagde jeg at bogen ikke var svar på prisen, som jeg mener at Ingunn Økland antydede i sin anmeldelse i Aftenposten. Desuden er brugen af «kulturkritiker» noget uklar. Jeg foretrækker i første omgang «litteraturkritiker», men det står åbent at diskutere hvorvidt og hvordan litteraturkritik også kan være kulturkritik. NTNU-foredraget er del af en slags vestlandstour, en tretrinsrefleksion som siden tog mig til Bergen den 3/9 og videre til Kristiansand den 14/9.

2011-09-07T18:37:00.012+02:00

Valget står ikke lenger mellom kunst og kapital, spørsmålet er hvor du velger å plassere din libidinale investeringer i en tid uten vei- sperringer, og med gassen i bånn. Finnes det for eksempel pønk i en tid hvor enhver unge har trampoline i hagen? Nå er ikke trampoliner den største skurken, men det er åpenbart at den kroppslig baserte drømme- og opprørsenergien ikke lenger behøver å ta veien om intellektet – det finnes apparater til å suge den opp allerede før den har maktet å artikulere seg. På begynnelsen av 80-tallet spiller det amerikanske hardcorebandet Minor Threat en konsert og underveis blir det tydelig at enkelte publikummere vil slamdanse, andre ikke. Stemningen er dårlig, bandet liker ikke situasjonen, og en danse- gulvspolitisk intervensjon flytter de iakttakende publikummere opp på scenen og bandet ned på gulvet, midt i en sirkel av slamdansere. Derfra er veien kort til en diskusjon om hvordan vi vil forme samfunnet vårt, selv om prosesser unektelig blir langsommere når større kollektiver skal flytte på seg. Men trikset er kanskje fremdeles ganske enkelt? Just do it, vote for change.

Minor Threat har intet med Simon Reynolds at gøre, hvis bog Retromania min tekst handlede om (Klassekampen 3/9). Bandet er ikke nævnt i bogen, men kom alligevel og krævede at være med i teksten. Do I need to mention that Minor Threat is not a hardrock- band (som der ved en fejl stod i avisen)? Historien om Minor Threat findes i Michael Azerrads Our Band Could Be Your Life, her fortæller skolemester Ian MacKaye eleverne hvordan reglerne er i rummet.

2011-08-28T00:25:00.003+02:00

Jeg er koket, eller jeg er genert. Eller måske jeg er ironisk. Smilet åbner en sprække imellem den jeg tror jeg er, og den jeg tror jeg bør være. For der er ikke noget valg, de tager et billede.

Anbefaler Christian Yde Frostholm: Selvportræt med dyr

2011-08-27T09:28:00.008+02:00

Tomas Forser anmelder Den ulne avantgarde ---------- her. MBs arkiv har på magisk vis åbnet sig og her findes Tue Andersen Nexøs dom.

2011-08-25T19:01:00.002+02:00

De som lenge har forsket på Holocaust, diskutert og skrevet om tyske konsentrasjonsleirer som et tilbakelagt stadium, må begynne å revurdere sin måte å betrakte historien på: Fascismen tilhører ingen epoke, intet begrenset tidsavsnitt, hverken fortiden eller fremtiden. Heller enn å smykke oss med ord som lyder bra – antifascisme, neste- kjærlighet, demokrati – er det på tide – på høy tid – å reflektere over oss selv, våre tanker og våre ord – og de begrepene våre fordømte hoder er skapt av ---------- læs Mazdak Shafieian her.

2011-08-21T08:58:00.004+02:00

Det er greit med en litterær fremstilling av en fremmedgjort som er utsatt for rasisme i Paris, men skal vi belemres med middelmådighet, fordommer og usannheter for å tekkes ytringsfrihet, fordi redaktør- ene er redd for å legge lokk på debatten? Det bør være en redaktørs ansvar å være både autoritær og pedagogisk, hun skal lede,
refusere, korrigere.

Runar Døving svarer Cornelius Jakhelln i Morgenbladet.

2011-08-18T11:03:00.032+02:00

Det er faktisk navnet Michael Azerrad snarere end navnet Bob Mould som fanger interessen først. Jeg liker godt det butch drive som findes i See a Little Light. The Trail of Rage and Melody, selvom den ekstremt komplekse Mould efterlader mig med en trang til at ringe op hans ex-bandpartner Grant Hart (forholdet er bittert) for at høre hans side af historien. Officielt er Moulds prime time netop tiden med Hart i Hüsker Dü i 80s, et af de klassiske eksempler på amerikansk indierock, men tiderne skifter og de indie-agtige idealer om self expression bliver typisk nok til self styling gennem 90s og 00s.

På mange måder opløses den episke beretning om indiebandet i en række noveller på den anden side af 2000 hvor Mould går i terapi, slutter at ryge, drikke og tage speed og også for første gang bliver optaget af at være "out" og interesseret i at blive del af den såkaldte homokultur. Mould virker ellers aldrig "in" på den måde at han ved hvad han føler fra han er 9 år gammel, og både han og Grant Hart lever for det meste med mænd, selvom Hüsker Dü (og senere Sugar) ikke har den mindste snert af gay image, as we know it. I 2002 laver Mould electronica-pladen Modulate som ikke bliver nogen succes, og den lyder da også som en slags selvparodi; den typiske katarsiske vokal er væk, og den karakteristiske guitarlyd erstattet med synth. Det er som om Mould parodierer sig selv for at un-rocke sig, og måske også for at adressere sin nye ID, som han mener at have fundet.

Mould forsvinder ind i pro-wrestling-miljøet (Mould-Hart-konflikten spejles i wrestling-scenarioerne) for en tid, og ind i homokulturen, ind i DJ-kulturen og til slut ind i bear-kulturen. En bear er en homo- seksuel mand som foretrækker et maskulint image, altså dybest set det samme image som indie-kulturen foretrak: Skæg, jeans, skov- huggerskjorter. Den restløse, sinte og kronisk konfliktede (og klinisk deprimerede, fx sangen "Too Far Down") Mould falder til slut til i et miljø hvor man performer "mand" - ikke ulig 80s. Se Vagant #3/2011 for mere om konfliktede indierock-par som J Mascis og Lou Barlow.

2011-08-14T09:57:00.013+02:00

... a cold sound in the air, nåede jeg at tænke, og så dukkede dette klip op. I Watership Down er Fiver den synske kanin som får en vision om at kolonien han lever i er truet af undergang. I klippet opløser verden sig for hans øjne, og man genkender en modernistisk inspira- tion i billedsproget. I kaninernes mytologiske univers repræsenterer Black Rabbit of Inlé døden, i dette tilfælde en cyklisk affære. Den sorte kanin blander sig med de levende, legende, lettere psykedeliske kaniner, men bevæger sig i en anden, langsommere takt.

2011-08-13T14:34:00.000+02:00

Anmeldelse af Brynjulf Jung Tjønn: Kinamann --------------- her.

2011-08-10T17:49:00.002+02:00

Én ting er i alle fall sikkert: Jeg har ikke lenger noen blandet følelse overfor slagordet «gata er vår». Ikke etter å ha tatt den tilbake sammen med to hundre tusen mennesker, som alle bar blomster i hendene sine ---------- Jonas Bals om højreekstremisme her.

2011-08-06T09:38:00.007+02:00

Hører ord og handling sammen? Avler ordet det det sier? Når det gjelder muslimer gjør det det, ifølge den herskende mening i Danmark. Jeg gjenså nettopp et klipp med Pia Kjærsgård, som etter terrorangrepene 11. september sa at «hat avler handling». Men for oss dansker gjør det det ikke. For oss er det ytringsfrihet. Hvis Breivik hadde offentliggjort sitt manifest i Danmark er jeg redd for at han var blitt feiret som en forkjemper for ytringsfriheten.

Carsten Jensen i KK idag. Læs her + her + her + her + her + her + her

2011-07-28T23:00:00.003+02:00

I couldn't help but think of you these last days, because of what happened in Oslo and Utoya island. These is insanity, leaving us with no relevant words to handle it. But still, after the after-shock comes something else, namely the urgency - both intellectual and political - to deal with these horrors. Please, take my deepest compassion, solidarity and support.

A greeting from the Russian poet Alexander Skidan. Alexander has many Scandinavian friends, so it seems fair to share his words.

2011-07-27T08:21:00.007+02:00

Manifestet gir intet inntrykk av noen intellektuell kapasitet, mer en grunnleggende evne til å bruke klipp og lim funksjonene på tasta- turet. Her snyltes det på og plagieres fra tekstene til alle dem han beundrer, fra Unabomber til norske Fjordman.

Formuleringerne går igen, morderen var ikke engang en original kunstner. Valget står ifølge skribenten mellem mystificering og analyse ("Han må kles av"). Fint, jeg går ind for analyse, men er ambivalent til afklædning og fortæring. Vælger at vente.

2011-07-25T08:22:00.005+02:00

I et slikt språk finnes snart bare oss. Det finnes ingen dem, utover mennesker man har forsøkt å sprenge eller skyte i filler, enten fysisk eller gjennom misbruk av språk.

No man is an island, skrev poeten John Donne i 1624. Intet menneske er en øy, heller ikke Anders Behring Breivik. Etter hans handlinger er den fineste formuleringen jeg kan finne på norsk: Ta Utøya tilbake.

Tom Egil Hverven i Klassekampen idag.

2011-07-24T09:18:00.001+02:00

... er teksten nesten umulig å lese uten å se den i sammenheng med én handling, nemlig Solanas’ mordforsøk på Andy Warhol i 1968. Her har vi den vakreste, mest logiske kjede mellom teori og praksis: Manifestet, en sjanger som i aller høyeste grad kan anses som en talehandling, og manifestets direkte konsekvens, pistolen som går av og gir hver eneste setning en blodrød understreking ---------- her.

2011-07-23T12:04:00.003+02:00

Jonas Hassen Khemiri læser. Tænker med smerte på Oslo idag.

2011-07-21T16:57:00.004+02:00

And as Fredric Jameson points out, there is actually another literary tradition of utopias that are about seclusion and serenity: withdrawal from the promiscuous bustle and hyper-stimulation of the city in favour of pastoral stasis. A utopia that is not about wanting for nothing, but about wanting nothing.

Sådan ender afsnittet "Lost in the Shuffle: Record Collecting and the Twilight of Music as an Object" i Simon Reynolds' Retromania

2011-07-21T16:55:00.003+02:00

The playwright Richard Foreman used the image of 'pancake people' to describe what it feels like to be 'spread wide and thin as we connect with that vast network of information accessed by the mere touch of a button'. He contrasts this with the rich interior depths of the educated self shaped by a predominantly literary culture, where identity is complex and 'cathedral-like'. Certainly as I sit in front of this computer I feel stretched and stressed by the options available. My self and the screen are one; the various pages and windows simultaneously open add up to the picture of 'contineous partial attention' (the term coined by Microsoft executive Linda Stone to describe the fragmented consciousness caused by multitasking). It's the 'present' I inhabit that really feels stretched thin, a here-and-now pierced by portals to innumerable potential elsewheres and elsewhens.

Simon Reynolds: Retromania. Pop Culture's Addiction to Its Own Past

2011-07-21T14:45:00.007+02:00

2011-07-18T16:05:00.007+02:00

At a time when media technology has encroached on the live event to a point where few feel live at all, File under Sacred Music pushes beyond any simple re-presentation of a cultural moment to project an alternate testament of reality that examines liveness beyond the limitations of needing to be there. The work marks a significant development in the artists’ practice, and addresses one of the most important questions facing all kinds of performance today: what is the status of the ‘live’ and the ‘real’ in a culture now obsessed with simulation and dominated by mass media and mediation?

Good question. I'm somewhere between here + here + here

2011-07-15T16:04:00.006+02:00

Slike «biofaktiske omstendigheter», som hun kaller dem, blir i tekstene porsjonert ut med kontrollert presisjon. De fungerer ikke som uttrykk for ærlighet. De er retoriske effekter.

Interessant læsning af Den ulne avantgarde i Morgenbladet idag, v/ Tue Andersen Nexø som bl.a. diskuterer karakteren og graden (evt. %) af performativitet i værket + tager tråden op fra Blå Port-redaktionens diskussion af subkulturelle strategier tilbage i 2004. Arne Borge har iøvrigt en collageagtig kommentar her.

2011-07-12T19:15:00.004+02:00

I Markeys film hører vi også for første gang om en uhyggelig sykdom, thurstonitis. Ifølge et medlem av turnéstaben arter sykdommen seg slik: Du mister all kontroll, med capsen bak frem går du rundt gatene i en døs og leter etter plater som ikke finnes, du later som om du vet hvor de ikke-eksisterende platene kan kjøpes, du pumper lokal- befolkningen og later som om du forstår hva de sier.

... skrev jeg i 2007. Mere thurstonitis her + her

2011-07-02T19:03:00.005+02:00

Den største "fejl" er måske at Assange virker som om han faktisk kan stå imod sin egen omskabelse til billede, den tvangsmæssige iscenesættelse som tilgængelig mediepersonlighed. Ledningen fra hjernen ned i kroppen – eller til idealerne, projektet – virker intakt. Han kan tænke, stå imod det visuelle pres, og virker med ét exceptionelt farlig.

Ser på Julian Assange + Slavoj Žižek + Amy Goodman nu, her -------------------- Citat fra Vagant-spalten #1/11

2011-06-30T12:26:00.003+02:00

Even Fugazi's trademark startling stops and starts kept listeners on their toes. The implicit message, as with the Minutemen, was to stay alert, keep an open mind, don't be afraid of change, question things.

Revisiting Michael Azerrad's Our Band Could Be Your Life

2011-06-29T13:54:00.004+02:00

If u review the reviews, I will review your review. Her + her.

2011-06-25T09:17:00.000+02:00

Anmeldelse af Rebecca Kjelland: Leve gammaldansen! ---------- her.

2011-06-24T17:43:00.000+02:00

Selv om initiativet er prisverdig, vil det trolig skape større bølger i det litterære landskapet om man skrev mindre, leste og tenkte mer, for deretter å komme med noe virkelig eksplosivt.

Arne "super dry" Borge om tidsskriftet La Granada, KK

2011-06-24T09:16:00.001+02:00

Teksten om Ari Up og Poly Styrene ligger nu --------------- her.

2011-06-24T08:23:00.009+02:00

Aftenposten trykker mit svar til Ingunn Økland idag. Desken har rettet "Stig Larsson" til "Stieg Larsson" ... cheers! Teksten findes her.

2011-06-23T17:47:00.002+02:00

The "we're all humans" proposition is not just a harmless shibboleth: it is a chief means of riding roughshod over aesthetic and ideological differences and enforcing - now here's a ten buck word - uniformitarianism --------------- her.

2011-06-23T14:21:00.002+02:00

To practice poetics is to acknowledge the inevitability of metaphor, the linguisticality of perception, the boundedness of thought, the passion of ideas, the beauty of error, the chains of logic, the possibilities of intuition, and the uncanny delight of chance. In contrast to the syllogistic rationality of expository writing, poetics is situational, shifts with the winds, courts contradiction, feeds on inconsistency.

Fra Charles Bernsteins Attack of the Difficult Poems

2011-06-23T12:19:00.016+02:00

2011-06-18T16:32:00.005+02:00

Disagreeing with Ingunn Økland, top 3 ------ 2005 + 2006 + 2010.

2011-06-18T13:29:00.008+02:00

Hele tirsdagen sidder jeg på Litteraturhuset og skriver en tale, primært et modsvar til Ingunn Økland. Men printeren virker ikke, nettet er nede. Jeg låner en kuglepen i baren, den virker heller ikke, men sprutter til gengæld blå blæk udover min hånd. Jeg vasker hænderne, blækket går væk, men min hud tørrer ind. In other
words, I'm in need of hand lotion.

Jeg surrer rundt opad Hegdehaugsveien, intet på 711 ... krydser gaden og går på Kiwi, træder ind i butikken og tænker at dette er Peters Kiwi. Et minut senere kommer Peter gående. Peter siger ikke så meget ("jeg skal købe broccoli"), han ønsker mig en god kveld, han skal øve med sit band, men længere nede ad gaden er jeg overbevist om at han i virkeligheden sagde "cut the crap" ... det er i hvert fald det jeg gør, stryger talen på Last Train, og byder velkommen til Jenny som gør Glenn Branca og Kevin Shields rangen stridig, badet i rødt lys, og med en stemme større end rummet.

Manden i baren spiller helt uopfordret Big Star, JAMC og Stooges, men efter 12 crasher Den ulne avantgarde med et Judas Priest afterparty. Alligevel ... tak til alle for en fin kveld.

2011-06-17T13:18:00.011+02:00

Ari er ellers godt på vej til at forlade sin mentale hvidhed, hun har lange dreads, hænger med the dub boys og er optaget af tribalism, stammeliv. Langt senere emigrerer hun med sin familie til junglen i Belize, og siden flytter de til Jamaica. Hendes sprog er allerede i London-dagene et specielt mix af tysk, engelsk og jamaicansk. Mens den maskuline punkkultur er aggressiv og enkel ("1-2-3-4") er The Slits og andre bands som vennerne i The Pop Group optaget af en ikke-konform "fri" musik som i vestlige ører virker yderst arytmisk, eller snarere anden-rytmisk, med en gryende inspiration fra de etniske minoriteter som findes i London i 70'erne. Punkeksplosionen bevæger sig i cirkler udfra epokegørende Sex Pistols-koncerter. Meget godt kommer ud af dette, en igangsættende energi, men det er ofte stilen som kopieres; vi spytter fordi Johnny Rotten spytter, vi spiller 1-2-3-4 fordi Johnny Rotten spiller 1-2-3-4. Oprøret mod konformiteten fostrer en ny konformitet.

Fra Ari Up og Poly Styrene In Memoriam fremført på trappen til Deichmanske bibliotek Grünerløkka 15. juni i regn + sol til ære for Ari + Poly + det plastikindpakkede publikum + Folkebiblioteket

2011-06-14T14:20:00.003+02:00

Velkommen! Velkommen! Velkommen! Velkommen! Velkommen!

2011-06-09T17:15:00.007+02:00

It seems that women have made few contributions to the discoveries and inventions in the history of civilization; there is, however, one technique which they may have invented -- that of plaiting and weaving. If that is so, we should be tempted to guess the unconscious motive for the achievement. Nature herself would seem to have given the model which this achievement imitates by causing the growth at maturity of the pubic hair that conceals the genitals. The step that remained to be taken lay in making the threads adhere to one another, while on the body they stick into the skin and are only matted together.

Sigmund Freud forklarer Den ulne avantgarde. Mere her + her + her.

2011-06-09T10:03:00.005+02:00

"LAUNCH" (to throw or propel with force in motion, to set or thrust in motion, to put (a boat) into the water in readiness for use, to set going; initiate, to introduce to the public or to a market, to give (someone) a start, as in a career or vocation, to begin a new venture or phase; embark, to enter enthusiastically into something; plunge)

"RELEASE" (to set free from confinement, restraint, or bondage, to free from something that binds, fastens, or holds back; let go, to dismiss, as from a job, to relieve of debt or obligation, to relieve of care and suffering, to issue for performance, sale, publication, or distribution, to make known or available, a deliverance or liberation, as from confinement, restraint, or suffering, an authoritative discharge, as from an obligation, an unfastening or letting go
of something caught or held fast)

2011-06-06T19:05:00.006+02:00

Anti-elitismen fungerer ikke lenger demokratiserende, og kravet om litteratur tilpasset massene minner i realiteten om masseforakt, eller slik Skarpenes skriver: «’Det der er ikke noe for oss,’ sier den franske arbeiderklassen om den ‘høye’ kulturen (Bourdieu), og det samme sier den norske høyt utdannede middelklassen om tilsvarende former for kultur.» Redaktørene i n+1 peker på den perverterte Bourdieu-posisjonen som ligger bak slike fraser, og imøtegår den med José Ortega y Gassets argumentasjon i La rebelión de las masas (1930). Ortega y Gassets grep var å underkjenne de sosiale distinksjonene til fordel for de eksistensielle: «Den mest radikale inndelingen av menneskeheten er utvilsomt den som skiller mellom to ulike klasser av skapninger: de som krever mye av seg selv og som påtar seg vanskelige oppgaver, og de som ikke fordrer noe spesielt, og for hvem det å leve utelukkende er å være det de allerede er.» Et skille som gir gjenklang hos Skarpenes, mellom de som «uttrykker at kultur har en danningsfunksjon» og dem som «vektlegger at kultur primært blir brukt for å slappe av eller la seg underholde».

Et afsnit fra Vagants leder #2/2011 ---------- Teksten findes her.

2011-06-04T15:45:00.018+02:00

Vagants modtagelse i den norske offentlighed udvikler sig i farce-agtig retning (siger jeg, som ikke er med i redaktionen). Det Norske Folk får serveret en UFO med chilisovs, og den går for det meste i vrangstruben. Tag fx det nyeste Tokyo-nummer. Aftenposten anmelder negativt udfra fejl præmis. Tokyo-sektionen mangler en grundig behandling af katastrofen som ramte Japan i marts, mener man. Anmelderen vil have tidsskriftet til at være en avis, men det er tidsskriftet ikke. Vagant har flere måneders produktionstid, dette bemærker anmelderen da også, men kører alligevel på. Vagant omtaler iøvrigt katastrofen i tre tekster og publicerede denne tekst på deres netside for netop at bakke nummeret op med et aktuelt post-katastrofisk blik, men dette får anmelderen ikke med sig. KKs anmelder mener idag tilsyneladende stik det modsatte: "Og kor blei det av humoren, folkens, kor blei det av gleda?" ... hæ?

2011-06-03T12:24:00.007+02:00

There was just so much junk then. The idea was to send it all up. Screaming about it, saying: "Look, this is what you have done to me, turned me into a piece of Styrofoam, I am your product. And this is what you have created: Do you like her?" ---------- Poly Styrene

2011-05-31T18:57:00.003+02:00

Hey, hvad sker der? Min bog kom idag ------------ her & her & her.

2011-05-23T11:08:00.005+02:00

Skuespillerne, eller teaterarbejderne, er alle iført groteske masker og skal således kommunikere gennem både gummi og glas, noget som faktisk lykkes ganske godt netop idet jeg træder ind. To tjenestefolk kryber for Håkons fødder, de forsøger at løfte et pengeskab, men den ene falder og får sit ben i klemme. Det som er typisk for Vinge/Müllers opsætning, den ekstreme stretching, gør sig gældende her. Tjeneren fryser fast og jamrer monotont i 10 – 15 minutter, mens vi har intens øjenkontakt. Passagen jeg står i bliver i samme tidsrum stille (her brager ellers autoritære trommelyde) og tjenerens jamren blander sig med lyde fra gaden. Hvis jeg er ekstra observant befinder jeg mig i nogle øjeblikke i krydsningspunktet for en montage som inkluderer real life-tiggere der har placeret sig umiddelbart udenfor skabet --------------- full story here.

2011-05-23T11:05:00.003+02:00

Jeg bliver længst muligt "udenfor" i mørket og finder behag i at sidde på trappestrukturen foran Abyss med vedbend-dækkede metalhegn bag mig i en mildt forvirret tilstand ("Psychasthenia" er en psykiatrisk diagnose og dækker bl.a. fobi, besættelse og angst) hvor distinktioner mellem "indre" og "ydre" er kollapset. I essayet "Mimicry and Legendary Psychasthenia" citerer den franske surrealist Robert Caillois den tyske matematiker Hermann Minkowski:

Dark space envelops me on all sides and penetrates me much deeper than light space, the distinction between inside and outside and consequently the sense organs as well, insofar as they are designed for external perception, here play only a totally modest role.

2011-05-19T14:34:00.006+02:00

Catzilla! Vagant var i Tokyo kort tid før Japan styrtede i havet. #2/2011 er ude nu ---------- her er information.

2011-05-13T21:55:00.002+02:00

Anmeldelse af Ulf Karl Olov Nilsson: Brukaren --------------- her.

2011-05-12T09:16:00.000+02:00

Beat Happening ---------- her + her + her + her + her + her

2011-05-11T12:32:00.005+02:00

Her pilles ved alle trygge, trøstende og totalt fiktive oprindelses- fortællinger – individuelle som kollektive. Noget som i hvert fald i denne læser fremkalder den specielle dybe, kulsorte latter som bobler helt bagerst i svælget, og fortæller mig at jeg føler mig afsløret, at der findes et ubehag side om side med et behag i denne afsløring, som om nogen stillede sig op foran dig og flående sit ansigt af for at åbenbare et strålende hvidt kranium ------------ KK lørdag.

2011-04-29T19:01:00.001+02:00

Jeg ville skildre begjæret jenter på den alderen har. Det passer ikke inn i den romantiske matrisen, det lar seg ikke domestisere. Vanligvis blir vi fylt med en romantisk, heteronormativ ideologi om at det finnes en løsning, en slags forsoning, og at livet går seg til til slutt. Men det gjør det ikke. Det finnes ingen hjemkomst.

Mara Lee interviewet i Klassekampen lørdag + her er digt.

2011-04-26T14:41:00.010+02:00

Poly Styrene memorial her + her + her + her + her + her